Byrådssak 143/04

BYRÅDETS TERTIALRAPPORT PR. 30.04.2004

Sammendrag: 

Byrådet legger med dette frem tertialrapport pr. 1. tertial 2004.

Tertialrapporten viser at bykassens netto driftsresultat ligger an til å bli 376 mill. kroner, hvilket er 105 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes at bykassens virksomheter (inkl. sentrale avsetninger) ligger an til et samlet merforbruk på 114 mill. kroner, mens netto finansposter synes å bli 9 mill. kroner bedre enn budsjettert. Merforbruket i virksomhetene medfører at netto driftsresultat ikke er stort nok til å gjennomføre alle overføringer og fondsavsetninger uten at det blir et regnskapsmessig underskudd. Det ligger derfor an til at det må gjennomføres strykninger i overføringene fra driften til investeringsregnskapet med 77 mill. kroner og i fondsavsetninger med 28 mill. kroner dersom det ikke iverksettes korrektive tiltak for å redusere merforbruket.

Samlet driftsoverskudd i de syv kommunale foretakene synes å bli 41 mill. kroner lavere enn budsjettert, hvorav 29 mill. kroner gjelder Boligbygg Oslo KF.

En beregnet resultatgrad for Oslo kommune, dvs. netto driftsresultat som andel av totale eksterne driftsinntekter, ligger etter dette an til å bli 1,3%. I henhold til norm for finansiell styring bør kommunens resultatgrad ligge på 3% for å sikre den økonomiske handlefriheten.

Prognosen for investeringer i anleggsmidler er 3 677 mill. kroner, hvorav 1 543 mill. kroner i de kommunale foretakene. Investeringsvolumet i 2004 ligger dermed an til å bli noe høyere enn i 2003. I forhold til regulert budsjett er det imidlertid for bykassekapitlene et mindre-forbruk på 825 mill. kroner, mens det for foretakene er et samlet mindreforbruk på 163 mill. kroner.

For tjenesteproduksjonen er det er i hovedsak forventet måloppnåelse. Dette gjelder for eksempel i forhold til sentrale måltall som ventetider ved Legevakten og saksbehandlingstider for serveringsbevillinger og byggesaker.

Det gjennomsnittlige sykefraværet i 1. kvartal 2004 har vært på 10,5%, hvilket er en reduksjon på 0,3 prosentpoeng i forhold til samme periode i 2003. I enkelte virksomheter har det imidlertid vært en betydelig reduksjon i sykefraværet. 

Saksfremstilling:

Byrådet legger med dette frem tertialrapport for bykassens virksomhet pr. 1. tertial 2004.

Byrådets tertialrapport inneholder regnskap for drift og investeringer pr. 1. tertial 2004 og årsprognoser for bykassevirksomheter og kommunale foretak. Rapporten inneholder dessuten opplysninger om tjenesteproduksjon og sykefravær.

Byrådet har lagt vekt på at de prognosene som presenteres skal være realistiske, men det er knyttet usikkerhet til den enkelte prognose.

Det er i selve tertialrapporten bare gitt kommentarer til de virksomheter som melder om vesentlige avvik i forhold til regulert budsjett, samt enkelte større virksomheter.

Byrådet legger vekt på at den enkelte virksomhet skal konkretisere og kvantifisere mål og aktiviteter. Den enkelte virksomhet skal løpende følge opp sine måltall. I denne saken omtales kun vesentlige avvik i produksjonsmål/produktivitetsmål slik de fremkommer i vedtatt budsjett for 2004 (dok. 3/2004).

Det er innhentet sykefraværsrapporter fra alle virksomheter for 1. kvartal 2004 sammenlignet med samme tidspunkt i 2003.

Oslo kommunes driftsresultatgrad (bykassen + KF'er)

KFenes andel av kommunens samlede økonomi - både på drifts- og investeringssiden - øker som følge av omleggingen av eiendomsforvaltningen. Byrådets overordnede mål er å sikre god økonomisk handlefrihet for hele kommunen. Det er i budsjettet for 2004 vedtatt at normene for finansiell styring skal gjelde for hele kommunen inkludert kommunale foretak. Tabellen under viser et beregnet netto driftsresultat for både bykassen og særbedriftene/foretakene og samlet resultatgrad for kommunen i perioden 2000-2004. Alle de kommunale foretakene, unntatt Tannhelsetjenesten Oslo KF, følger regnskapsloven. For å kunne beregne en resultatgrad for hele kommunen, må resultatene for de kommunale foretakene som fører regnskap etter regnskapsloven justeres til de kommunale resultatbegrepene, dvs. at avskrivninger er erstattet med avdrag på lån og tap og gevinst ved salg av anleggsmidler er holdt utenom.

Tall i mill.

*Eksklusiv selvfin. Miljøetater og eksklusiv Oslo Havnevesen.

** I begrepet samlet eksterne driftsinntekter er det eliminert for inntekter som kommunens virksomheter har ved internt salg til hverandre.

En beregnet resultatgrad for Oslo kommune, dvs. netto driftsresultat som andel av totale eksterne driftsinntekter, ligger an til å bli 1,3% i 2004. I henhold til norm for finansiell styring bør kommunens resultatgrad ligge på 3% for å sikre den økonomiske handlefriheten.

Driftsregnskapet

Tabellen nedenfor viser hovedoversikt for bykassens driftsregnskap/driftsbudsjett pr. 1. tertial 2004.

Tall i mill.

* Regulert budsjett inneholder alle vedtatte budsjettjusteringer pr. 30.04.2004, samt alle foreslåtte budsjettjusteringer i byrådssaken om virkninger av regnskap for 2003 m.v. avgitt av byrådet 27.05.2004. 

** Avviket på 114 mill. tilsvarer avviket til virksomhetene og sentrale avsetninger, jf. spesifisering i tabell under.

Prognosen for skatteinntektene er i samsvar med budsjettet. Regjeringen satte imidlertid ned det nasjonale skatteanslaget for kommunesektoren for 2004 med 1,2 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram 11. mai. Deler av denne nasjonale nedjusteringen er allerede innarbeidet i Oslos budsjett. Det er imidlertid nå en viss usikkerhet om anslaget for Oslo som går i negativ retning. Byrådet vil følge skatteinngangen framover nøye.

Merforbruket i virksomhetene medfører at netto driftsresultat ikke er stort nok til å gjennomføre alle budsjetterte overføringer og fondsavsetninger uten at det blir et regnskapsmessig underskudd. De avgitte prognoser viser at det ligger an til et regnskapsmessig merforbruk på 105 mill. kroner. I henhold til regnskapsforskriften må det derfor gjennomføres strykninger. Det må gjennomføres strykninger i overføringene fra driften til investeringsregnskapet med 77 mill. kroner og i fondsavsetninger med 28 mill. kroner dersom det ikke iverksettes korrektive tiltak for å redusere det prognostiserte merforbruket. Strykninger vil medføre en tilsvarende mangel på finansiering av investeringsprosjekter.  

Tabellen nedenfor viser avvik mellom regulert budsjett og årsprognose i virksomhetene til bykassen fordelt på sektorer og for de kommunale foretakene.

Tall i tusen

Merforbrukene i sektorene skyldes for en stor del lavere momsrefusjon enn forutsatt i budsjettet. Dette skyldes delvis etterslep i investeringene og derav senere innebetaling av moms enn forutsatt. Byrådet har i budsjettreguleringssak om virkninger av regnskapet for 2003 foreslått en avsetning på 50,0 mill. kroner for å kompensere enkelte virksomheter for manglende inntekter som følge av den nye refusjonsordningen for merverdiavgift. Byrådet vil, når det foreligger mer sikker dokumentasjon av inntektssvikten, komme tilbake med forslag til hvordan disse midlene skal fordeles til virksomhetene.

Innen sektoren for velferd og sosiale tjenester ligger det an til et merforbruk på 26,3 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til Helse- og velferdsetaten hvor det er betydelig lavere beleggsprosent i de utenbys sykehjemmene enn forutsatt som følge av avvikling av de utenbys sykehjemmene.

Innen sektor for barn og utdanning ligger det an til et merforbruk på 21,6 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til ilagte tvangsmulkter fra Arbeidstilsynet.

Bydelene ligger an til et samlet merforbruk på 69,1 mill. kroner. Merforbruket er for en stor del knyttet til høyere sosialhjelpsutgifter enn forutsatt, at det benyttes flere plasser i sykehjem og barnevernsinstitusjoner enn forutsatt, samt lavere inntekter enn forutsatt fra den nye momskompensasjonsordningen.

Innen sektor for byutvikling ligger det an til et merforbruk på 32,7 mill. kroner. Dette er i hovedsak knyttet til Eiendoms- og byfornyelsesetaten og kap. 425 Andre utbyggingsformål, og skyldes for en stor del lavere momsrefusjon enn forutsatt og lavere utleieinntekter fra Fornebu-eiendommene.

Innen sektor miljø og samferdsel ligger det an til et merforbruk på 24,1 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til Renovasjonsetaten, hvor det er lavere inntekter fra salg av fjernvarme enn forutsatt, og ENØK-etaten der det blir lavere renteinntekter fra Enøkfondet enn forutsatt, noe som må ses i sammenheng med det lave nivået på markedsrenten.

Boligbygg Oslo KF og Omsorgsbygg Oslo KF melder om at det ligger an til merforbruk på henholdsvis 29 mill. kroner og 12 mill. kroner. For Boligbygg Oslo KF forklares dette ved mindre inntekter enn forventet av tilførte eiendommer og store overtakelsesutgifter ved overtakelsen av bydelenes boliger. For Omsorgsbygg Oslo KF forklares dette ved lavere momskompensasjon enn forutsatt.

Tjenesteproduksjon

Det er variasjoner mellom virksomhetene når det gjelder graden av måloppnåelse.

Det er i hovedsak forventet måloppnåelse, eller bedre resultat enn målene, for sentrale forhold som for eksempel ventetider ved Legevakten, dekningsgrad ved Tannhelsetjenesten og institusjoner innen Barne- og familieetaten, saksbehandlingstider ved serveringsbevillinger og i byggesaker, behandling av barnevernssaker, elever per årsverk i grunn- og videregående skoler, samt drikkevannskvalitet.

For tjenesteområder som for eksempel boliger fremforhandlet for innleie til bydelene, utnyttelsesgrad i enkelte helseinstitusjoner, antall husstander gitt finansiering til kjøp og til utbedring av bolig, og saksbehandlingstider for skjenkebevillinger er det forventet dårligere resultat enn måltall.

Lavere antall boliger fremforhandlet for innleie til bydelen enn måltall skyldes færre bestillinger fra bydelene enn forutsatt i en overgangsfase som følge av bydelsreformen og eiendomsreformen. Det er ventet en etterspørselsøkning på sikt. Lav utnyttelsesgrad i enkelte institusjoner og boenheter skyldes bl.a. ledighet i oppstartsfasen i nyåpnede Ammerudlunden sykehjem og endringer i inntaks- og søknadsrutiner i Ungbo, hvor søknader nå fremmes via ansvarlig bydel. I forhold til sistnevnte vil byrådet vurdere behovet for eventuelle tiltak for å øke utnyttelsesgraden. Lavere antall husstander gitt finansiering til kjøp og til utbedring av bolig enn måltall, skyldes lavt rentenivå i private låneinstitusjoner og dermed mindre behov for kommunale startlån. Lengre saksbehandlingstid for skjenkebevillinger enn forutsatt skyldes at 2004 er et "bevillingsfornyelsesår", og at det derfor vil bli et større etterslep i behandlingen av de ordinære sakene enn forutsatt. Også som følge av ytterligere delegasjon fra byråden til etaten, har saksmassen som sendes byrådet for endelig avgjørelse fått lengre saksbehandlingstid i etaten, da dette er de mest komplekse sakene.

Sykefraværet

Det gjennomsnittlige sykefraværet i 1. kvartal 2004 har vært på 10,5%, hvilket er en reduksjon på 0,3 prosentpoeng i forhold til samme periode i 2003. I enkelte virksomheter har det vært en til dels betydelig reduksjon i sykefraværet.

Byrådet legger stor vekt på arbeidet med å redusere sykefraværet, både av økonomiske og personalmessige grunner. Innsats på dette området skjer både sentralt i kommunen og i den enkelte virksomhet. Sykefraværsprosjektet mellom bl.a. Oslo kommune og KS, hvor 5 av kommunens virksomheter deltok i arbeidsverksted, er evaluert i 2004. Evalueringen viste at dette var en god metode for å bedre arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet og byrådet vil iverksette nytt arbeidsverksted for å bedre arbeidsmiljøet i virksomheter.

Mer enn 30 virksomheter i kommunen har inngått IA-avtale. På sikt forventes det nedgang i sykefraværet som følge av avtalen. Byrådet vil arbeide videre med IA-avtalen og stimulere/motivere flere virksomheter i kommunen til å tegne samarbeidsavtale med Trygdeetatens arbeidslivssenter, samt opprette lokale nettverk av IA-virksomheter i Oslo kommune for erfaringsdeling mellom virksomhetene for å redusere sykefraværet.

I forbindelse med gjennomføring av prosjektet "Sykefravær og tidligpensjonering i Oslo kommune", har konsulentfirmaet ECON Analyse analysert årsaker til sykefravær. Byrådet vurderer aktuelle tiltak på bakgrunn av anbefalinger gitt i denne analysen. Byrådet har i 2004 gjennomført et pilotprosjekt for implementering av helhetlig risikostyring i Trafikketaten.

Byrådet har i 2004 videreført prosjektet "Fleksible arbeidstidsordninger i pleie- og omsorgssektoren" i Oslo kommune. Prosjektet skal utrede muligheten for å introdusere alternative arbeidstidsordninger i pleie- og omsorgstjenesten som bl.a. har som siktemål å redusere sykefravær.

Investeringer i anleggsmidler

Tall i mill.

Oversikten viser at investeringer ligger an til å bli vesentlig høyere for 2004, sammenlignet med tidligere år. Imidlertid må det foretas to vesentlige korrigeringer av årets tall. For det første utgjør nedskrivning av fordring i forbindelse personalsalget 715 mill. kroner, etter at forlik med staten ble inngått. Dessuten ligger tilførsel av egenkapital til Oslo Sporveier AS inne med 800 mill. kroner. Korrigert for disse to vesentlige postene, er sum investeringer i anleggs­midler for Oslo kommune samlet 3 677 mill. kroner, hvilket er på nivå med investeringsvolumet i 2003. For bykassekapitlene er det et mindreforbruk på 825 mill. kroner i forhold til regulert budsjett, mens det for foretakene er et samlet mindreforbruk på 163 mill. kroner.

Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak:

Byrådets tertialrapport pr. 30.04.2004 tas til orientering.

Byrådet, den

Erling Lae                                                                                               André Støylen

Trykte vedlegg: Nærmere redegjørelse om resultatene i virksomhetene og andre sentrale kapitler.

Utrykte vedlegg: Ingen